Bibliotekbygget

Ruiner Tønsberg
Foto: Knut Nordhagen

Den første plankomité ble valgt i 1982 med representanter fra Tønsberg, Nøtterøy og Sem kommuner samt Vestfold fylkeskommune. Tønsbergs ordfører Erik Carlsen ble valgt til komiteens formann. Etter sammenslutningen mellom Tønsberg og Sem 1. januar 1988 ble det 12. januar 1988 valgt ny plankomite sammensatt av representanter fra Tønsberg og Nøtterøy kommuner, samt fylkeskommunen. I januar 1988 ble tomtevalget endelig bestemt til Storgaten 16/18.

Hvorfor nettopp denne tomten?
Den ligger sentralt både for Tønsberg og Nøtterøy. I tillegg har det vært et ønske om å kunne bygge på historisk grunn. Arkeologiske utgravninger har avdekket klosterruiner i tilknytning til St. Olavs kirke fra det 12. århundre. Kombinert med bygging av nytt bibliotek har det også vært et ønske om å kunne ta vare på deler av vår historie inne i et offentlig bygg. Tønsberg kommune investerte ca. 3 mill. kroner i disse utgravningene.

Arkitektkonkurransen

Våren 1988 ble det utlyst arkitektkonkurranse. Det innkom i alt 111 forslag og valget falt på arkitektfirmaet Lunde og Løvseth AS. Vinnerutkastet hadde mottoet “Under kunnskapens trær”.

Juryen besto av: Ordfører Erik Carlsen, formannskapsmedlem Harald Andersen, formannskapsmedlem Finn A. Isaksen, sivilark. MNAL P.A.M. Mellbye og sivilark. MNAL Thomas Willoch. Fylkesbiblioteksjef Ivar Haug var observatør.

Høsten 1989 ble det vedtatt å gå videre i planleggingen med utgangspunkt i vinnerutkastet. Det ble også arbeidet med å se på mulighetene for alternativ finansiering. I januar 1990 ble det fra plankomitéens side lansert en finansieringsmåte basert på en ordning med ansvarlig selskap (ANS). Dette ble vedtatt av de to kommuner, og en avtale ble inngått med Eiendomsutvikling Vestfold AS på vegne av ANS Storgt. 16/18. Byggekostnad var 54 mill.

Byggeperioden

Det ble nedsatt følgende byggekomité: Ordfører Erik Carlsen,bystyrerepresentant Rolf Storm-Solberg, Tønsberg. – forhenværende rådmann Finn Mjåland, Nøtterøy, fylkesordfører Sverre Nordby, Vestfold fylkeskommune og ddm. dir. Tor Johs. Hegna, Eiendomsutvikling Vestfold AS.

Byggekomitéen har vært supplert med følgende konsultative medlemmer:Bibliotekstyrets formann Bjørg Wittek, kommunaldirektør Arne Solhaug, bibliotekar Turid Branstad, prosjektleder Arne Olaussen, arkitekt Ivar Lunde, rådmann Stein Seglen, Nøtterøy, fylkesbiblioteksjef Ivar Haug.

Olaussen AS rådg.ing.kontor har hatt prosjektadministrasjonen for bygget og har vært sekretariat for byggekomitéen Parallelt med byggekomitéen var en brukergruppe i arbeid med inventaret. Kostnadsramme var 8 mill.

Demontering av ruinene startet i juli 1990 og de første byggearbeidene startet 9. oktober 1990. Grunnstenen ble lagt ned 28. februar 1991. Bygget ble ferdig 31. desember 1991 som planlagt og overlevert til kommunene.

Utførelse

Idè

Det nye biblioteket er reist over rester av St. Olavs klosteret, grunnlagt av Premonstratenserordenen i 1180. Klosterets historie og form var inspirasjon for utformingen av 1. premieutkastet i arkitektkonkurransen. Biblioteket er derfor gitt en tidsmessig utforming som også appellerer til vår fantasi om klosteret og middelalderbyen Tunsberg. For å sette ruinene i sin historiske ramme er det anlagt en ny “klostermur” i området hvor den opprinnelig kan ha ligget. Muren opptrer som et sirkelsegment med sentrum i ruinen av St. Olavskirken.

Den nye klostermuren deler bibliotekanlegget i to slik at personal- og driftsfunksjoner samt lukkede publikumsrom er lokalisert i et tyngre bygningsvolum mot syd, mens de åpne utlånsarealene ligger til Klostergården mot nord. Muren skjermer dermed de rolige avdelinger og henvender de åpne utlånsarealene mot gågatestrøket og et byrom som innbefatter Biblioteksplassen og St. Olavskirken.

De opprinnelige klostergårdene var utformet som hagerom med blomsterbed og trær. I samsvar med dette har Klostergården et lett og luftig tak formet av store hvelvkonstruksjoner i metall og glass,—en utforming som kan tolkes som trekroner båret av et fåtall søyler med assosiasjoner til trær. De buede flatene gir dessuten tilknytning til romanske hvelv fra klosterets opprinnelsestid. Konstruksjonen kan dermed også tolkes som takhvelvinger over enkelte ruiner. Samtidig har hvelvene formal slektskap til “Klostermuren” og St. Olav-ruinens runde former. Byggets utadvendthet og plassering som hjørnesten i bybildet eksponerer biblioteket og dets innhold på en måte som vil bidra til utvidet bruk.

Utforming

Hovedrommet overdekkes av lette stålhvelv av buebjelker og åser båret av “ståltrær”. Som kontrast er kontorfløyens vegger og dekker av bærende, plasstøpt betong forblendet med teglstein.

Man antar at klosteret i sin tid var oppført i sten og tegl med tak i trekonstruksjoner mens gårdsplassen var hellelagt. Materialbruken underbygger den historiske tilknytning, og den åpne publikumsdelen domineres derfor av teglsteinsvegger, skiferheller på gulv ved ruinene og lys bøkeparkett på de to galleriplanene. Søyletrærne fremheves av den mørkegrå farge som er knyttet til alt bærende stål i bygget.

Plater av korrugert aluminium utvendig på hvelvtak og alusinkbelagte stålplater i himling gir et lett uttrykk i kontrast til murens tyngde.

Glassfasaden er utført minimalistisk med bærende tverrstilte glasskiver fra sokkel til tak.

Ved klosteranleggets nordvendte store ruin er stedets historie og arkeologiske funn vist ved plansjer og gjenstander utstilt i montere. Båtgraver er markert i skifergulvet der de ble funnet. Historien kan også gjenfinnes i veggene der skrift fra runestikker og amuletter funnet i området er innrisset i den kurvede teglvegg. Veggens “baug” avsluttes med hode av St. Olav i brent leire, som gjengir profiltegl som var del av klosterets murverk.

Utomhusanlegget

Plassen mot Storgata er biblioteksområdets entre. Sammenhengen med arealene innenfor glassveggene er understreket ved bruk av betong og skifer i plassens gulv og ved trær plassert i stålsøylenes forlengede linjer. Sjakkspill og andre brikkespill som er kjent fra middelalderen vil bli inkorporert i plassens gulv.

Voksenavdeling er lagt til 1. etasje og underetasje. I 1. etasje finnes dessuten hovedekspedisjon og With bok og kaffe, mens underetasje har musikk- og filmavdeling, lokalsamling og lokaler for arrangmenter. Barneavdeling ligger på 2. etasjes nivå sammen med lesesalen.

Byggesaken

Byggearbeidene har vært gjennomført som en byggherrestyrt delt entreprise. Entrepriseformen ble valgt fordi man ønsket å oppnå en kort totaltid, ved at planleggingsarbeidene kan gå parallellt” med byggearbeidene, samtidig som man ønsket i mest mulig grad å nå frem til lokale entreprenører.

Alle involverte entreprenører har hatt kontrakt direkte med byggherren, og har vært administrert av en byggeleder engasjert av byggherren.

Arbeidene ble sendt ut på en åpen anbudskonkurranse, og de fleste entreprisene har vært utført av lokale entreprenører. Tilsvarende entrepriseformer er også valgt for inventaret. Forprosjektet ble vedtatt i juni 1990. Detaljprosjekteringen startet i august 1990 og de første anbudene ble sendt ut i september.

Overtakelsesforretning fant sted i perioden 16. – 18. desember 1991.

31. desember 1991 overtok Tønsberg Bibliotek ansvaret for driften av biblioteket. Flyttingen fra det gamle biblioteket startet 1. januar 1992 samtidig som inventarmontasjer og leveranser av utstyr ble påbegynt.

 

Løs innredning

Innredningen omfatter reoler, plassbelysning, løs møblering, innvendig skilting, planter og gardiner.

Reolrekkenes plassering følger byggets aksemoduler. En del reoler i underetasjen er påmontert hjul for å muliggjøre sammenkomster med inntil 250 plasser. Bøker og tidsskrifter fremheves ved hjelp av belysning, skilting og rolig bakgrunn. Fargene er derfor holdt i nøytral fargeskala hvor naturmaterialenes farger dominerer. Tekstiler i gardiner og møbeltrekk står i kontrast til det øvrige med blått som hovedfarge.

Nesten alle veggene i utlånsavdelingen er i glass og forutsetter derfor frittstående reoler for å kunne romme bibliotekets 300.000 bind. For å gi et mest mulig åpent inntrykk har reolene ingen midtvegg og de er utstyrt med et lett understell som gir avstand til gulv. Nederste hylle er skrå slik at bokryggene vender seg mot lyskilde.

Mønsteret i de spesialtrykkede gardiner er fritt etter runestikker på stedet. Fargene er som farger i møbeltrekk.

De spesiallagde enestolene er utstyrt med bokbrett. I tillegg til å kunne sitte og studere i lesesalen eller ved et gruppebord skal man også kunne sitte for seg selv i en komfortabel stol.

St. Olav kloster

De arkeologiske undersøkelsene

Levningene av Olavsklosteret har vært gjenstand for flere arkeologiske undersøkelser siden 1878. Undersøkelsene har hovedsakelig vært foretatt i forbindelse med byggearbeider. I 1878 ble klosterets kirke, Olavskirken, funnet da det ble oppført ny hovedbygning i Storgaten 19. De arkeologiske registreringene ble den gang utført av Foreningen til Norske Fortidsminnemerkers Bevaring ved arkitekt Håkon Thorsen. I 1920-årene foretok arkitekt Gerhard Fischer på vegne av Riksantikvaren videre registreringer i kirken i forbindelse med ombygging av eiendommens uthus. Fischer laget en plan for parkmessig opparbeidelse av kirkeruinen, som på det tidspunkt ikke var frilagt. I 1960-årene ble Fischers planer realisert ved at Tønsbergs Sparebank kjøpte Storgaten 19. Ruinene ble frilagt, konservert og tilrettelagt for publikum gjennom markering av altere og graver samt en informasjonstavle. I forlengelsen av disse arbeider foretok fil. dr. Øivind Lunde en vitenskapelig undersøkelse på noen nøkkelpunkter i kirken for å klarlegge bygningsmessige og bruksmessige forhold. Lundes undersøkelser førte til at letingen etter selve klosteranlegget startet.

I 1970 ble de første murer tilhørende klosteranlegget funnet i Storgaten 18, nå bibliotekets tomt. Tidligere trodde man at selve klosteret hadde ligget på nordsiden av kirken. I forbindelse med at Tønsberg i 1971 feiret 1100-års jubileum, ble den første større systematiske arkeologiske undersøkelse satt igang.

Den gang var det planer om å bygge parkeringshus.

Fra 1971 til 1987 ble det fremsatt mange forskjellige bebyggelsesplaner for denne tomten, uten at det kom noen avklaring. 1987 vedtok Tønsberg kommune å legge sitt nye bibliotek til denne tomt. Videre arkeologiske undersøkelser ble dermed påkrevet. Undersøkelsene ble utført av Riksantikvaren, Utgravningskontoret for Tønsberg, i 1987, 1988 og 1991.

De arkeologiske funnene

I 1970 ble levningene av en kjellerbygning avdekket på den søndre delen av bibliotekets tomt. I 1971 ble stenbroleggingen til klostergården og ytterligere en kjellerbygning funnet lenger nord på tomten. I 1987 ble en mur, som har avgrenset klosteranlegget mot sjøen, funnet på sydsiden av Klostergangen, mot det nåværende parkeringshuset. Samme år ble også klosterets brønn og en grav fra vikingtiden funnet, under den nordre klosterfløy. I 1988 og 1991 ble det foretatt detaljundersøkelser av klosterlevningene. Det ble funnet ytterligere fem graver fra vikingtiden, hvorav fire er undersøkt.

Gravfeltet fra vikingtiden

De seks gravene fra vikingtiden har trolig vært en del av et gårdsgravfelt. På 1800-tallet ble det funnet noen vikingtidsgraver ved Gunnarsbø, men det er uvisst om disse har noen sammenheng med gravene på bibliotektomten. Det har vært bosetning i det nåværende byområde fra 500-tallet av. Dette er påvist gjennom de to gravhaugene på Haugar (Møllebakken), som antas å være fra folkevandringstiden og ved spor av åkre som er funnet ved arkeologiske undersøkelser. De eldste levninger av et bolighus er fra 700-tallet og er funnet i Øvre Langgate 65. Hvor gården til gravfeltet på bibliotekstomten har ligget, vet vi ikke.

I tre ubrente mannsgraver på bibliotekstomten var den døde gravlagt med sine våpen. I en fjerde grav var to mennesker gravlagt i en båt som så var brent. I den femte graven, som ikke var brent, var en mann gravlagt i en båt med verktøy, våpen og en hund. De to båtgravene er markert i gulvet i bibliotekets underetasje.

Klosterruinene

Olavsklosteret tilhørte Premonstratenserordenen, en korherreorden. Det vil si at “munkene” var prester. Denne ordenen har vært i byen fra 1190 til 1532. Klosteranlegget ser ut til å ha hatt to hovedfløyer, i øst og vest. Mot sjøen og mot byen har det vært murer som avgrenset anlegget. Kirken og kirkegården har ligget på nordsiden. En døråpning i kirkens sydmur, i overgangen mellom kor og rundhus, antyder at det også har ligget en klosterfløy parallelt med kirken. Nær kirken lå en klostergård med klostergang og brønn. Nede mot sjøen kan det ha vært ytterligere en klostergård. Foran kirkens vestportal har det vært en tredje gårdsplass.
Skulpturert teglsten funnet i Olavsklosterets vestfløy på bibliotektomten. Foto: Riksantikvaren

I bibliotekets underetasje er to ruiner av kjellerbygninger samt brønnen bevart. Da terrenget i klosteranlegget har hellet noe, har det ikke vært mulig å vise det middelalderske bakkenivået i biblioteket. Bakkenivået antydes imidlertid av de støttemurer som er bygget omkring ruinene. Disse viser at begge ruinene har vært gravet noe ned i bakken, men at mesteparten har vært reist over bakken. Muren mot sjøen, som ligger utenfor Biblioteket ved Conradis gate, er i dag tildekket.

Brønnen og den søndre ruinen ble demontert mens biblioteket ble bygget. Av byggetekniske årsaker ble deler av disse ruinene ikke remontert. Av samme grunn måtte brønnen gjenoppbygges på nytt sted. Brønnens opprinnelige funnsted er markert i gulvet. Den nordre ruin, som var i for dårlig forfatning til demontering, er satt istand ved at gamle fuger er erstattet. Ellers er det gjort minst mulig, slik at ruinene skulle få beholde det utseende de hadde da de ble funnet. Klosteranlegget er forsøkt vist i sin helhet ved en modell, som er plassert i gulvet i underetasjen ved den nordre ruinen.

 

Translate »